lørdag 30. april 2011
Panama City
Neste dag stod turen til Panama City. Vi kjørte videre på Higway 98 West. Nå er vi langs kysten igjen, og det veksler mellom skogslandskap og åpent landskap. Når vi nermet oss Panama City så var det faktisk litt kurver og svinger på veien. Flere av syklene lyste opp for å si det sånn. Her skal det svinges... Men svingene var ikke av den bratteste sorten. Så var nok ikke vits å legge seg for mye i svingene, hehe.
I Panama City var det nå et biker-treff. Det er snakk om titalls tusen folk med alt mulig av sykler som er her. Vi stoppet på et spisested rett før Panama City og diskuterte litt fram og tilbake om vi skulle stikke borton, og dra videre, eller overnatte. Vi regnet egentlig nemlig med at alt var fullt. Men vi fant plass å overnatte.
Så da var det taxi ned til byen, stoppet innom en Coyote Ugly-bar. Dette er vel blitt en tradisjon på UA turene våre. Men her var det rett og slett FOR mye bråk. Begynner å bli gamle vøtt :) Så vi dro videre til en plass vi ble anbefalt som heter Newbys. Så ut som en liten bar fra utsiden. Men da vi kom inn var det andre dimensjoner ja. De hadde masse forskjellig øl, samt at hele bakgården var fyllt med sykkler, kjøpeboder og live band på senen. Skikkelig bra plass.
Trond fikk svidd av penger på noe reptilgreier. Er jo blitt en tradisjon det også :) Etter å hørt litt livemusikk, tatt noen pils, sett på kule sykkler, så ble det nattmat og på motellet.
Må avslutte med å si at noen av disse syklene folk lager, er ren kunst. Sykt mye kult å se på.
I Panama City var det nå et biker-treff. Det er snakk om titalls tusen folk med alt mulig av sykler som er her. Vi stoppet på et spisested rett før Panama City og diskuterte litt fram og tilbake om vi skulle stikke borton, og dra videre, eller overnatte. Vi regnet egentlig nemlig med at alt var fullt. Men vi fant plass å overnatte.
Så da var det taxi ned til byen, stoppet innom en Coyote Ugly-bar. Dette er vel blitt en tradisjon på UA turene våre. Men her var det rett og slett FOR mye bråk. Begynner å bli gamle vøtt :) Så vi dro videre til en plass vi ble anbefalt som heter Newbys. Så ut som en liten bar fra utsiden. Men da vi kom inn var det andre dimensjoner ja. De hadde masse forskjellig øl, samt at hele bakgården var fyllt med sykkler, kjøpeboder og live band på senen. Skikkelig bra plass.
Trond fikk svidd av penger på noe reptilgreier. Er jo blitt en tradisjon det også :) Etter å hørt litt livemusikk, tatt noen pils, sett på kule sykkler, så ble det nattmat og på motellet.
Må avslutte med å si at noen av disse syklene folk lager, er ren kunst. Sykt mye kult å se på.
Pensacola downtown
fredag 29. april 2011
Panama City Beach
Hele plassen utenfor var pakket med sykkler for bike week 2011, Thunder Beach
Mot Tallahassee !
Dagen dro bra ut i påvente av dette dekket, å motellet måtte vi ut fra - så det ble whiskey river saloon å et par runder billiard før en mekaniker dude kom å hentet oss.
Det var en lokal mc sjappe som hadde fiksa dette, Knuckle Draggers var det vel dem hette. Kul sjappe med noen fancy sykkler å greier, skal få lagt ut noen bilder ettervert.
Highway 100 ut av Starke å så byttet vi til highway 90 ut av lake city. Nå som vi er et bra stykke lengre nord i florida så er det lengre strekninger uten lyskryss å lav fartsgrense. Så nå går kilometerene kjappere unna.
Tallahassee var målet å vi kom oss relativt kjappt frem, vi skal nå følge highway98 langs kysten, så vi tok den noen kilometer sør ut av byen. Her havna vi i ett veldig religiøst område, det var flere kirker en burgersjapper å masse skilt til vekkelsesmøte greier..pent lite med motell, men vi fant et best western rett ved crawfordville.
Vi har jo fått med oss at det har blåst litt nord for oss, tornadoer å greier. Så vi regnet med at vi fort kunne bli stående fast en dag pgr av regn og vind, å slik som værmeldingene så ut så forstod vi fort at det ble late checkout dagen etterpå. Dette skikkelig dårlige været er jo ikke nede der vi er, det er bare noe etterslep vi opplever visstnok..
Uansett,,snart bike week i panama city! :)
Det var en lokal mc sjappe som hadde fiksa dette, Knuckle Draggers var det vel dem hette. Kul sjappe med noen fancy sykkler å greier, skal få lagt ut noen bilder ettervert.
Highway 100 ut av Starke å så byttet vi til highway 90 ut av lake city. Nå som vi er et bra stykke lengre nord i florida så er det lengre strekninger uten lyskryss å lav fartsgrense. Så nå går kilometerene kjappere unna.
Tallahassee var målet å vi kom oss relativt kjappt frem, vi skal nå følge highway98 langs kysten, så vi tok den noen kilometer sør ut av byen. Her havna vi i ett veldig religiøst område, det var flere kirker en burgersjapper å masse skilt til vekkelsesmøte greier..pent lite med motell, men vi fant et best western rett ved crawfordville.
Vi har jo fått med oss at det har blåst litt nord for oss, tornadoer å greier. Så vi regnet med at vi fort kunne bli stående fast en dag pgr av regn og vind, å slik som værmeldingene så ut så forstod vi fort at det ble late checkout dagen etterpå. Dette skikkelig dårlige været er jo ikke nede der vi er, det er bare noe etterslep vi opplever visstnok..
Uansett,,snart bike week i panama city! :)
torsdag 28. april 2011
Eastport, florida
Breakdown 2. Directors Cut!
It started with 4 guys who went to the USA for the road trip of a lifetime. 4 rental Harley-Davison, 3 weeks on the open roads of Florida. After some glory days along the coasts, they come by this small town in the middle of the woods, north in Florida. One Harley had a flat tire, and we stop by the local auto repair shop. Asked if they had a tire for the MC. They could get it for tomorrow. So the 4 guys headed for the local Motel, to spend the night.
After some unpacking they went for the local bar, for some beer. Something did not feel right with this town, and then all hell broke loose…
Rated R – For Restricted.
Vel dette er nok plottet mange b-skrekkfilmer har hatt som utgangspunkt. Heldigvis går det litt bedre i virkeligheten.
Dette er turen: Daytona Beach – St Augustine – Starke
Vi startet å kjøre fra Daytona Beach litt senere enn vanlig, da vi hadde brukt kvelden i går på pub. Så vi rullet vel rundt klokken 12. Da tok vi A1A opp til St. Augustine som skal være en av de eldste byene i USA. Altså fra 1565. I europeisk målestokk er jo dette splitter nytt. Men men… Byen bydde på en eldgammel handlegate, og mye museum. De vet hvordan man skal tiltrekke turister i dette landet. Må ci at jeg likte oppholdet i denne byen, da det er gøy med eldgammel (øh nyere) historie.
Turen gikk så videre vestover, da vi nå for alvor skal sette turen mot New Orleans. Vi kom til Starke. Der begynte plutselig sykkelen min og lage mye rare lyder. Og jeg slapp gass, og bremset helt ned ved veikanten. Hørtes ut som det var motorhavari egentlig. Sykkelen vagget som bare det da jeg skulle prøve den litt ut igjen. Skjønte kjapt at jeg stod der med et stykk bak-dekk med lite luft. Så tanken var hvor langt jeg kunne komme på den luften jeg hadde. Og det var til en bensinstasjon i Starke. Så fikk jeg kontakt med de andre, og vi møttes der.
Over til Starke. Her har de 1 av 3 fengsler i Florida som har døds-celle, og de utfører dødsdom her. Ellers er militæret her. Mange av innbyggerne er enten soldater eller eks-soldater i den Amerikanske hæren. Det er også et drag race miljø her. Ellers en typisk rolig liten Amerikansk by.
Over til Breakdown 2. Etter at vi Alle møttes på den lokale benser’n, prøvde vi forgjeves noen forsøk med luft og dekk på boks, for å komme oss videre. Dekket var rett og slett av felgen, og lot seg ikke fikse uten verktøy. Så satte vi igjen min sykkel, stakk for å se etter motell. Vi fant først et bil/dekk-verksted. Det var fortsatt folk der, selv om den var etter stengetid. Så var det bare å prøve så godt vi kunne å be de fikse sykkelen. Det ble avtalt at vi må se nærmere på dette dagen etter.
På kvelden ble det Pizza Hut. Skare har jo et kjent uttrykk som sier: Pizza… det er overtidsmat, så ble pasta på han, og Pizza på resten. Så sjekket jeg og Trond den lokale puben, kalt Whisky River Saloon. Harry navn, og faktisk et veldig kult sted. Ble 1. glass med øl, og motell ganske så tidlig.
Dagen etter begynte jakten på nytt dekk, mye fram og tilbake med utleiefirmaet og den lokale dekksjappa. Til slutt ordnet de et dekk, fikk satt det på, og Eaglerider betalte regningen. Glad vi kastet oss på en god forsikring denne gangen J
Breakdown 2 endte altså ikke som filmer som The Texas Chain Saw Massacre og Deliverance.
onsdag 27. april 2011
Ocala -Daytona
Dagens etappe ble den korteste til nå, det ble vel drøye 70 miles over til øst kysten. Turen over til Daytona var temmelig begivenhets løs, det var et par timer så var vi fremme. Ble en liten regnskur på veien, fylling av bensin å så lå stranden der.
Sjekket inn på Best Western å la noen ekstra dollar i rommet så det ble ocean view. Det er lagt ut en del bilder fra før ser jeg, utsikten var upåklagelig :)
Det ble vel fort bestemt at dette ble hviledag nr2, å at det ble en bytur :).. Traska litt rundt på stranden å tok lunsj på TGI Fridays før det ble noen timer på verandaen på hotellet med en six pack.
Utpå kvelden stakk vi ned på Ocean Deck resturant/pub som lå rett ned til stranden. Noen hadde store planer om å gå hele veien ned til resturanten, men det ble taxi gætt. Uansett, utrolig kul plass, vi satte til livs 50 buffalo wings å en mengde med drinker og øl :) .. The Bahama Mama drinken var vel dagens bommert , no søtt banansøl,
Dagens Skare : My work here is DONE ! (etter siste drink, hvorpå han skar rett ut på stranden å var borte i 10 min)
Sjekket inn på Best Western å la noen ekstra dollar i rommet så det ble ocean view. Det er lagt ut en del bilder fra før ser jeg, utsikten var upåklagelig :)
Det ble vel fort bestemt at dette ble hviledag nr2, å at det ble en bytur :).. Traska litt rundt på stranden å tok lunsj på TGI Fridays før det ble noen timer på verandaen på hotellet med en six pack.
Utpå kvelden stakk vi ned på Ocean Deck resturant/pub som lå rett ned til stranden. Noen hadde store planer om å gå hele veien ned til resturanten, men det ble taxi gætt. Uansett, utrolig kul plass, vi satte til livs 50 buffalo wings å en mengde med drinker og øl :) .. The Bahama Mama drinken var vel dagens bommert , no søtt banansøl,
Dagens Skare : My work here is DONE ! (etter siste drink, hvorpå han skar rett ut på stranden å var borte i 10 min)
Punktering i Stark
tirsdag 26. april 2011
mandag 25. april 2011
Bort fra Crystal Inn, veien til ocala via tampa!
Etter en natt med gansta rap å rusing av biler og beboere, så var endeli oppholdet over. Alle hadde overlevd natta, men det hadde ikke blitt mye søvn på noen. Det paret som bodde over meg var utsovet iallefall, for dem hoppet opp og ned i sengen i lang tid. ;)
Vi fyrte opp sykklene å ruste dem så bra vi kunne, håper han som kom hjem 4 på natta der våkna. Spany ut og så oss aldri tilbake, eller det ekke helt sat, for vi kjørte feil å måtte snu... Men etter det så så vi oss aldri tilbake!
Frokost på IHOP, egg,bacon sirup og pannekaker omhverandre.
Vi dunket utover highway 682 å måtte ta en kjapp stopp på isla del sol da noen gikk fra forstanden, å begynte å stille spørsmål om the navigator visste hvor han kjørte. Det kom ikke til håndgemeng ( flerecdager igjen da).. Frem til 699 som vi fulgte et lite stykke sydover til den stoppet i havet ( ligger noen bildervute på det). Historisk område med masse fancy hus og båter, lange strender.. Veldig fin plass.
Videre opp 699 (å vi passerte jo da også intersection 666, pokkercat jeg ikke fikk bilde av det), til Clearwater der vi krysset over til interstate for å komme oss til Tampa.
Intersate er jo ikke supergøy å kjøre på, men her som byene er så tette så er det drøyt mye lyskryss. Så 30-40 minutter kontinuerlig kjøring er en hyggelig forandring. Stort sett så kjører folk bra her, det har ikke vært noen skumle episoder, verken på highway eller interstate.
Eneste grunnen til at jeg måtte innom tampa er for å ta et bilde å kjøpe en tskjorte. Folka på jobben har vært der før, å uansett hvor mange steder jeg besøker i usa så blir det jo aldri så gjevt som TAMPA!!. Nå har jeg iallefall bilder å tskjorter fra denne byen til å holde ukesvis, så jeg håper jeg er med i klubben.(jeg så tilogmed convention center)
Vi var også innom en tur for å se på fisk... :) akvariumet i tampa var helt grei, haier å greier, men ikke noe mer. . Masse fisk, å så hadde dem AC da, det aller viktigste. Var også no krigs skip der, men det var desverre stengt,,, neste gang!
Ut fra tampa ble det en transport etappe på interstaten til Ocala, fint vær å ikke så allt for mye trafikk. Ligger i ca 65mph oppover så milene går unna.
Det store denne dagen var jo å finne en dugende plass å sove uten å frykte for sitt eget liv, det fant vi også rett ved Ocala av interstaen. Red Roof, 59 dollar natta og helt topp standard. Tom gikk på øl jakt på shell stasjonen å fiksa en six pack, som måtte bøte med livet under simpson the movie . Fikk vaska litt klær å greier..
Neste blir daytona beach, turens korteste ...tur :) men den gidder jeg ikke skrive nå, for jeg har 5 corona i en bøtte med is på verandaen! :)
Vi fyrte opp sykklene å ruste dem så bra vi kunne, håper han som kom hjem 4 på natta der våkna. Spany ut og så oss aldri tilbake, eller det ekke helt sat, for vi kjørte feil å måtte snu... Men etter det så så vi oss aldri tilbake!
Frokost på IHOP, egg,bacon sirup og pannekaker omhverandre.
Vi dunket utover highway 682 å måtte ta en kjapp stopp på isla del sol da noen gikk fra forstanden, å begynte å stille spørsmål om the navigator visste hvor han kjørte. Det kom ikke til håndgemeng ( flerecdager igjen da).. Frem til 699 som vi fulgte et lite stykke sydover til den stoppet i havet ( ligger noen bildervute på det). Historisk område med masse fancy hus og båter, lange strender.. Veldig fin plass.
Videre opp 699 (å vi passerte jo da også intersection 666, pokkercat jeg ikke fikk bilde av det), til Clearwater der vi krysset over til interstate for å komme oss til Tampa.
Intersate er jo ikke supergøy å kjøre på, men her som byene er så tette så er det drøyt mye lyskryss. Så 30-40 minutter kontinuerlig kjøring er en hyggelig forandring. Stort sett så kjører folk bra her, det har ikke vært noen skumle episoder, verken på highway eller interstate.
Eneste grunnen til at jeg måtte innom tampa er for å ta et bilde å kjøpe en tskjorte. Folka på jobben har vært der før, å uansett hvor mange steder jeg besøker i usa så blir det jo aldri så gjevt som TAMPA!!. Nå har jeg iallefall bilder å tskjorter fra denne byen til å holde ukesvis, så jeg håper jeg er med i klubben.(jeg så tilogmed convention center)
Vi var også innom en tur for å se på fisk... :) akvariumet i tampa var helt grei, haier å greier, men ikke noe mer. . Masse fisk, å så hadde dem AC da, det aller viktigste. Var også no krigs skip der, men det var desverre stengt,,, neste gang!
Ut fra tampa ble det en transport etappe på interstaten til Ocala, fint vær å ikke så allt for mye trafikk. Ligger i ca 65mph oppover så milene går unna.
Det store denne dagen var jo å finne en dugende plass å sove uten å frykte for sitt eget liv, det fant vi også rett ved Ocala av interstaen. Red Roof, 59 dollar natta og helt topp standard. Tom gikk på øl jakt på shell stasjonen å fiksa en six pack, som måtte bøte med livet under simpson the movie . Fikk vaska litt klær å greier..
Neste blir daytona beach, turens korteste ...tur :) men den gidder jeg ikke skrive nå, for jeg har 5 corona i en bøtte med is på verandaen! :)
St petersburg, the independent
St petersburg, liten bytur
Ja, glemte jo noe her, etter vi hadde sjekka inn på Crystal Inn (stay away!), så bestemte vi oss for å etterlate sykklene å eiendelene våre bak dører som såvidt holdt dagslyset ute, å ta en tur på byen!. Jeg tok med meg lommebok, mobil og pass. Har man de tre tinga så årner resten seg :)
St petersburg var en ålreit by, skulle gjerne hatt et par dager til her. Men vi fikk tatt en liten runde å sett litt. Jeg å lars tok hver vår dobble cheese burger, å etter det så var man vel egentlig klar for noen timer på øyet. Men! , vi hadde egentlig ikke så lyst til å reise på motellet, for det vakke no hyggelig der :) hehe. Så ble en pils på en brewery pub, The Independet (Indie Bar), smuttynose ipa - bitter sak, men digg.
Remi skulle ikke ha noe øl i kveld, så han tok en øl :) .. Ikke fikk han drukket den opp en gang, det satte jeg en stopper for - å jeg får ennå høre det gitt :D
Ble litt trasking før vi tok taxi tilbake til motellet,,, herregud for et høl :)... Avsluttet kvelden med " god natt, snakkes forhåpentligvis i morgen"
St petersburg var en ålreit by, skulle gjerne hatt et par dager til her. Men vi fikk tatt en liten runde å sett litt. Jeg å lars tok hver vår dobble cheese burger, å etter det så var man vel egentlig klar for noen timer på øyet. Men! , vi hadde egentlig ikke så lyst til å reise på motellet, for det vakke no hyggelig der :) hehe. Så ble en pils på en brewery pub, The Independet (Indie Bar), smuttynose ipa - bitter sak, men digg.
Remi skulle ikke ha noe øl i kveld, så han tok en øl :) .. Ikke fikk han drukket den opp en gang, det satte jeg en stopper for - å jeg får ennå høre det gitt :D
Ble litt trasking før vi tok taxi tilbake til motellet,,, herregud for et høl :)... Avsluttet kvelden med " god natt, snakkes forhåpentligvis i morgen"
The road to hell, fra cape coral til st petersburg.
Yes! Da var det utsjekk av motellet i cape coral, hadde vi vært klar over hva som ventet oss så hadde vi nok satt mer pris på kvaliteten ved holliday express inn.
Det ble taxi på meg opp til harley fort meyers, der Jeff hadde fiksa bremselyset mitt som igjen årna opp i denne andre lampa som lyste. Jaggu hadde jeg ikke fått en ny fothviler også, å så var hele sykkelen vaska. Dem har steinkontroll på kundeservice her..
Vi fortsatte på US41, som også heter Tamiami trial, nordover. Målet var i utgangspunktet Bradenton rett over Sarasota, å da iallefall ikke bruke noe tid i Sarasota der dem skjøt et par folk fra england her om dagen.
Som alle andre dager er det skikkelig varmt, å det topper seg midt på dagen da selv den minste stoppen blir uutholdelig. Vi prøver å kjøre en snau time mellom pauser, å da på hver stopp så går vannet ned på høykant. Etter noen flasker vann så er det en runde med faktor60 (noen av oss er nede i faktor 30 nå).
Vi tok oss en lengre stopp i Venice for å sjekke ut stranda også, flott plass. Vi var vel de eneste der med sorte tskjorter og langbukser, å svetten rant - men det var ialleall en liten bris der, å grei utsikt :) .. Selve byen Venice var flott, tok en tur ned gata å så litt på folk. Vi måtte evakuere inn på en cafe med AC, "no food - just drinks!", hun som serverte oss hadde aldri bært så mye drikke til et bord før. Is kaffe, vann, juice...
Veien oppover gikk bra, vi passerte kjappt sarasota og bradenton. Veien inn til St petersburg var utrolig flott, vi tok intersate 275 over fra fastlandet å kjørte over en gedigen bro som var fryktelig høy :) kult. Så var det å finne riktig exit å greier.. "865 ikkesant!?",,, "neei, 685 var det da??" ... " dette er da sør ?." osv osv.. Men... I AM THE NAVIGATOR :)
Anyway, the road to hell, å "hell" fannt vi.
Crystal Inn, herregud for et høl. 40 dollar natta, å vi fikk se på et rom først. Så helt "greit" ut, men nå var det vel en grunn til at dem viste det. Bildene fra mitt rom har jeg lagt ut tidligere, det var nasty greier, haha. Det toppa seg vel når vi traff de andre beboerne, vi var de eneste som ikke hadde en afrikansk oprinnelse ( det jevna seg forsåvidt litt ut ettervert, men bare litt). Cannabis lukten var meget fremtredende å det var ingen problem om man ville handle, gangster rap'n kom og gikk gjennom natten. Folk rusa på biler å spant rundt.. Var ikke helt i komfort sonen vår noen av oss tror jeg.. Men arti sånn i ettertid da :) ...herregud for et høl :)
Det ble taxi på meg opp til harley fort meyers, der Jeff hadde fiksa bremselyset mitt som igjen årna opp i denne andre lampa som lyste. Jaggu hadde jeg ikke fått en ny fothviler også, å så var hele sykkelen vaska. Dem har steinkontroll på kundeservice her..
Vi fortsatte på US41, som også heter Tamiami trial, nordover. Målet var i utgangspunktet Bradenton rett over Sarasota, å da iallefall ikke bruke noe tid i Sarasota der dem skjøt et par folk fra england her om dagen.
Som alle andre dager er det skikkelig varmt, å det topper seg midt på dagen da selv den minste stoppen blir uutholdelig. Vi prøver å kjøre en snau time mellom pauser, å da på hver stopp så går vannet ned på høykant. Etter noen flasker vann så er det en runde med faktor60 (noen av oss er nede i faktor 30 nå).
Vi tok oss en lengre stopp i Venice for å sjekke ut stranda også, flott plass. Vi var vel de eneste der med sorte tskjorter og langbukser, å svetten rant - men det var ialleall en liten bris der, å grei utsikt :) .. Selve byen Venice var flott, tok en tur ned gata å så litt på folk. Vi måtte evakuere inn på en cafe med AC, "no food - just drinks!", hun som serverte oss hadde aldri bært så mye drikke til et bord før. Is kaffe, vann, juice...
Veien oppover gikk bra, vi passerte kjappt sarasota og bradenton. Veien inn til St petersburg var utrolig flott, vi tok intersate 275 over fra fastlandet å kjørte over en gedigen bro som var fryktelig høy :) kult. Så var det å finne riktig exit å greier.. "865 ikkesant!?",,, "neei, 685 var det da??" ... " dette er da sør ?." osv osv.. Men... I AM THE NAVIGATOR :)
Anyway, the road to hell, å "hell" fannt vi.
Crystal Inn, herregud for et høl. 40 dollar natta, å vi fikk se på et rom først. Så helt "greit" ut, men nå var det vel en grunn til at dem viste det. Bildene fra mitt rom har jeg lagt ut tidligere, det var nasty greier, haha. Det toppa seg vel når vi traff de andre beboerne, vi var de eneste som ikke hadde en afrikansk oprinnelse ( det jevna seg forsåvidt litt ut ettervert, men bare litt). Cannabis lukten var meget fremtredende å det var ingen problem om man ville handle, gangster rap'n kom og gikk gjennom natten. Folk rusa på biler å spant rundt.. Var ikke helt i komfort sonen vår noen av oss tror jeg.. Men arti sånn i ettertid da :) ...herregud for et høl :)
Hviledag og reperasjoner i Cape Coral
Før alle problemene med sykkler og mobiler og det meste, hadde vi faktisk planlagt en hviledag i Cape Coral. Rett og slett en dag uten kjøring. Dette passet jo bra, da jeg ikke ville kjøre en meter til uten at jeg hadde pålitelige frambremser.
Dagen etter stod jeg opp og tringte Eaglerider Miami og fortalte om problemene, og at jeg hadde funnet en Harleysjappe i FT Myers, 15 minutt unna hotellet i Cape Coral. Han sa at det var bare å få sykkelen dit, så ville de fikse det. Så jeg reiste dit på morgenen, fikk forklart problemet, og de skulle se på den innen et par timer. Så jeg tok Taxi tilbake igjen, og begynte jakten etter ny mobil. Fant ei sjappe som solgte brukte mobbiler, og fikk meg en som ikke var låst til et Amerikansk mobilselskap, til overpris...
Etter noen timer ringte de tilbake å sa at sykkelen er klar. Dette gikk veldig fort, og veldig bra service.
De hadde da byttet både skiver og bremseklosser på begge sider forran.
Trond var avgårde for å besøke noen slektninger i familien hams, før han også leverte inn sin sykkel. Han hadde da en bremsebryter som hadde hengt seg, slik at bremselyset var på hele tiden. Og dette igjen ga noe feilsignaler til styreelektronikken i sykkelen, slik at det lyste i noen varsellamper hele tiden. Sykklene ser like ut som de gjorde i gamel dager, men elektronikken er på plass :)
Lars og Remi vandret rundt i Cape Coral og bare slappet av. Dette kunne vi se på leggene til Remi utpå. Her lukta det svidd gitt, hahaha...
Ellers så ble det litt middag utpå kvelden, og rett i seng, for videre kjøring dagen etter. Sykkelen til Trond ble ferdig tidlig neste morgen, så vi var avgårde i normal tid ut av Cape Coral.
Yes. Vi må ikke glemme kvelden vi hadde på en lokal pub i Cape Coral. Etter vi hadde satt fra oss sykklene på hotellet, var vi klare for å glemme alle problemer med sykkler osv. Så vi vandret litt rundt i gate ved hotellet. Vi hørte musikk fra flere steder, og tenkte at dette er jo bra. HELT til vi kom fram. Jadda, her stod karaokemaskinen og spydde ut gamle hits, men karaoke DJ-en sang for full guffe. Er det en ting vi kanskje ikke er så glad i er det slitsom karaokebarer. Så vi gikk videre, og kom til en ny, helt lik bar. Hmmm. er dette alt...
Men det var nå slik at karaoken skjedde på utsiden, og inne var det forholdsvis normale forhold. Så vi gikk inn på den andre eller tredje plassen. Tok noen øl og satt og skravlet litt. Så kom GINA (the wathever lady). Her snakker vi dame med mere mannstemme enn Anne Grete Prøys. Og en attitude du skal lete lenge etter, i norge i hvertfall. Im bored, let's get out of here, and back to my home... hehe. Hun var en klasse for seg selv. Hadde masse unger, vhert gift 4 ganger. Var nå i sin siste skillsmisse. Hun haqdde ingen problemer med å brette ut litt om livet sitt. Hun var også forbanna på ei anna litt ybgere dame der, som prøvde å stjele showet. Dette var et syn...
Vi kom også o kontakt med en annen fyr, samt brorern til Gina. Ble sagt i allefall at det var Broren. Han andre fyren vi kom i kontakt med var en skikkelig hyggelig fyr. Husker ikke navnet på han. Kanskje noen av de andre gjør det?
Vel er ikke så mye mere å si om denne kvelden, enn at det er artig å havne på en ikke turistplass, med lokale folk :). Bilde av stedet og folkene, skal jeg prøve å få lagt ut snart.
Her er etpar bilder:
Gina...
Remi og kuul dude...
Dagen etter stod jeg opp og tringte Eaglerider Miami og fortalte om problemene, og at jeg hadde funnet en Harleysjappe i FT Myers, 15 minutt unna hotellet i Cape Coral. Han sa at det var bare å få sykkelen dit, så ville de fikse det. Så jeg reiste dit på morgenen, fikk forklart problemet, og de skulle se på den innen et par timer. Så jeg tok Taxi tilbake igjen, og begynte jakten etter ny mobil. Fant ei sjappe som solgte brukte mobbiler, og fikk meg en som ikke var låst til et Amerikansk mobilselskap, til overpris...
Etter noen timer ringte de tilbake å sa at sykkelen er klar. Dette gikk veldig fort, og veldig bra service.
De hadde da byttet både skiver og bremseklosser på begge sider forran.
Trond var avgårde for å besøke noen slektninger i familien hams, før han også leverte inn sin sykkel. Han hadde da en bremsebryter som hadde hengt seg, slik at bremselyset var på hele tiden. Og dette igjen ga noe feilsignaler til styreelektronikken i sykkelen, slik at det lyste i noen varsellamper hele tiden. Sykklene ser like ut som de gjorde i gamel dager, men elektronikken er på plass :)
Lars og Remi vandret rundt i Cape Coral og bare slappet av. Dette kunne vi se på leggene til Remi utpå. Her lukta det svidd gitt, hahaha...
Ellers så ble det litt middag utpå kvelden, og rett i seng, for videre kjøring dagen etter. Sykkelen til Trond ble ferdig tidlig neste morgen, så vi var avgårde i normal tid ut av Cape Coral.
Yes. Vi må ikke glemme kvelden vi hadde på en lokal pub i Cape Coral. Etter vi hadde satt fra oss sykklene på hotellet, var vi klare for å glemme alle problemer med sykkler osv. Så vi vandret litt rundt i gate ved hotellet. Vi hørte musikk fra flere steder, og tenkte at dette er jo bra. HELT til vi kom fram. Jadda, her stod karaokemaskinen og spydde ut gamle hits, men karaoke DJ-en sang for full guffe. Er det en ting vi kanskje ikke er så glad i er det slitsom karaokebarer. Så vi gikk videre, og kom til en ny, helt lik bar. Hmmm. er dette alt...
Men det var nå slik at karaoken skjedde på utsiden, og inne var det forholdsvis normale forhold. Så vi gikk inn på den andre eller tredje plassen. Tok noen øl og satt og skravlet litt. Så kom GINA (the wathever lady). Her snakker vi dame med mere mannstemme enn Anne Grete Prøys. Og en attitude du skal lete lenge etter, i norge i hvertfall. Im bored, let's get out of here, and back to my home... hehe. Hun var en klasse for seg selv. Hadde masse unger, vhert gift 4 ganger. Var nå i sin siste skillsmisse. Hun haqdde ingen problemer med å brette ut litt om livet sitt. Hun var også forbanna på ei anna litt ybgere dame der, som prøvde å stjele showet. Dette var et syn...
Vi kom også o kontakt med en annen fyr, samt brorern til Gina. Ble sagt i allefall at det var Broren. Han andre fyren vi kom i kontakt med var en skikkelig hyggelig fyr. Husker ikke navnet på han. Kanskje noen av de andre gjør det?
Vel er ikke så mye mere å si om denne kvelden, enn at det er artig å havne på en ikke turistplass, med lokale folk :). Bilde av stedet og folkene, skal jeg prøve å få lagt ut snart.
Her er etpar bilder:
søndag 24. april 2011
lørdag 23. april 2011
Turen til Cape Coral aka The Breakdown Tour
Med baggene fulle av nyvaska klær kunne vi endelig si farvell til Highway1, vi har kjørt denne nok for noen år nå. Motellet for kvelden var i Palmetto bay området å vi skar nå rett vest for å finne frem til Highway 41 som skulle føre oss til vestkysten av florida.
Jeg husker ikke helt når all begynte, men det startet iallefall med at Tom sin mobiltelefon hadde ristet ihjel. Den var meget lite interesert i å gjøre noen ting lengre. Men ok, det var jo ikke helt krise det da.. Ennå :) hah!
Highway 41 går tvers gjennom everglades og var en utrolig flott tur, man ser sumpen på begge sider når man kjører på de milevise rette strekningene. Det er selvfølgelig godt med plasser der man kan bli med på en slik båt tur gjennom sumpen, vi tok oss ikke tid til dette nå vi får se i new orleans.
Allerede med første pause så fikk vi se alligatorer, begeistrert gjeng da gitt. :) Ellers så var det mye fiskere opp langs veien, å en del resturanter og turist greier. Vi har en del bilder, får se om vi får koblet et kamera til en pc ellerno, noe som bringer meg inn på Tom sin pc!
Tom sin pc er ikke død ennå, men den har det overhodet ikke bra. Den er nok smittet av mobilen! Vi håper den er med oss lenge nok til å få overført noen bilder :)
Uansett, veldi fin tur. Sol og blå himmel, enorme områder med flott natur. 4 harlyer på rad, blikke bedre :)
Så var det vel rett før napels en gang at Tom sin sykkel ikke følte seg bra den heller, det ble nødstopp i ett veikryss på et fortau. Skrutrekkere ble brukt, å dem som hadde greier på bremser fikk snakket sammen :) Var noen teorier, noen andre for skrive om det tekniske der, hehe, Den fikk nå roa seg ned litt å så kom bremsene tilbake.
Det var vel også her at vi så at bremselysene mine sto på hele tiden, å nå hadde motor lampa begynt å lyse fælt også. Den ga seg også etter sykkelen fikk kjølt seg ned,,,så,,,jaddaså
Det var vel en to-tre stopp på vei til cape coral, slik at bremsene til tom skulle komme seg igjen. Ellers gikk turen oppover bra, flott å kjøre langs kysten oppover. Vi kjørte på utsiden av estero bay, litt samme som key west bare i en mye mindre skala da. Her lå øyene fullpakka med feriehus,.
Solen på vei ned, å vi roter fælt for å finne cape coral down town, vi mister hverandre også av og til grunnet bremsene til tom. Å så er jo ikke mobilen hans helt på track heller,, men det går seg til, allt ok. Vi ruller inn i cape coral i mørket med varsel lamper på motor, ødelagte bremser, mobiler som ikke funker,, lite bensin hadde vi haha. Så da var det rett på byen, å der traff vi mye rart. :)
Dagens Skare : er nok mye whateva mellom de øra
Jeg husker ikke helt når all begynte, men det startet iallefall med at Tom sin mobiltelefon hadde ristet ihjel. Den var meget lite interesert i å gjøre noen ting lengre. Men ok, det var jo ikke helt krise det da.. Ennå :) hah!
Highway 41 går tvers gjennom everglades og var en utrolig flott tur, man ser sumpen på begge sider når man kjører på de milevise rette strekningene. Det er selvfølgelig godt med plasser der man kan bli med på en slik båt tur gjennom sumpen, vi tok oss ikke tid til dette nå vi får se i new orleans.
Allerede med første pause så fikk vi se alligatorer, begeistrert gjeng da gitt. :) Ellers så var det mye fiskere opp langs veien, å en del resturanter og turist greier. Vi har en del bilder, får se om vi får koblet et kamera til en pc ellerno, noe som bringer meg inn på Tom sin pc!
Tom sin pc er ikke død ennå, men den har det overhodet ikke bra. Den er nok smittet av mobilen! Vi håper den er med oss lenge nok til å få overført noen bilder :)
Uansett, veldi fin tur. Sol og blå himmel, enorme områder med flott natur. 4 harlyer på rad, blikke bedre :)
Så var det vel rett før napels en gang at Tom sin sykkel ikke følte seg bra den heller, det ble nødstopp i ett veikryss på et fortau. Skrutrekkere ble brukt, å dem som hadde greier på bremser fikk snakket sammen :) Var noen teorier, noen andre for skrive om det tekniske der, hehe, Den fikk nå roa seg ned litt å så kom bremsene tilbake.
Det var vel også her at vi så at bremselysene mine sto på hele tiden, å nå hadde motor lampa begynt å lyse fælt også. Den ga seg også etter sykkelen fikk kjølt seg ned,,,så,,,jaddaså
Det var vel en to-tre stopp på vei til cape coral, slik at bremsene til tom skulle komme seg igjen. Ellers gikk turen oppover bra, flott å kjøre langs kysten oppover. Vi kjørte på utsiden av estero bay, litt samme som key west bare i en mye mindre skala da. Her lå øyene fullpakka med feriehus,.
Solen på vei ned, å vi roter fælt for å finne cape coral down town, vi mister hverandre også av og til grunnet bremsene til tom. Å så er jo ikke mobilen hans helt på track heller,, men det går seg til, allt ok. Vi ruller inn i cape coral i mørket med varsel lamper på motor, ødelagte bremser, mobiler som ikke funker,, lite bensin hadde vi haha. Så da var det rett på byen, å der traff vi mye rart. :)
Dagens Skare : er nok mye whateva mellom de øra
Cape Coral, hviledag
torsdag 21. april 2011
Turen til Key West, og tilbake igjen
Turen til Key West kan egentlig bare oppsumeres med FANTASTISK. Dette er noe som bare må oppleves, og kan egentlig ikke beskrives så lett. Så her konkluderte jeg først i inlegget :)
Vi startet med å si farvel til Miami Beach. Vi tok en frokost på Dennys, hvor de har is med bacon på. Lagt ut eget bilde av det. Så la vi oss igjen ut på Highway 1 sør. Denne veien kjørte vi også da vi dro til Everglades-parken. Så vi kjente til at denne strekningen ikke er mye interessang de første 2 timene.
Så etter utallige kjedelige lyskryss, nærmet vi oss Key øyene. Dette er en herlig opplevelse som sagt. Det veklser mellom trær langs veiene til helt åpen natur. Hvore man faktisk kjører midt ute i havet. Dette er ubeskrivelig kult. Bruene mellom de mange øyene er milevis lange. Og man ser da utover det grønne vannet, som går i ett med himmelen. Et par av strekkene så det ut som veien også gikk i ett med horisonten. Siste delen før vi kom til key west, kjørte vi også i solnedgang. Og alt dette på en motorsykkel, gjør det jo bare enda bedre. Litt vanskelig å si mere, må bare oppleves.
Key West er en by med mye turisme, så det var så vidt vi fant oss motell/hotell der. Vi fant et litt utenfor sentrum, til en ganske dyr penge. Men det er dyrt å bo i Key West. Det var blitt mørkt så vi var veldig klare for å sette sykklene fra oss.
Vi stakk ut for å se på byen, og finne en pub. Byen er fullt av skikkelig gamle trehus i Amerikansk stil. Veldig pen by. Mange av hotellene, barene og restaurantene er i disse gamle husene. Så du får se og føle på de på innsiden også. Vi fant puben The Poarch. De hadde masse forskjellig øl. Her drakk jeg faktisk en Mikkeller fra Brewdog. For de som vet litt om øl, så er Mikkeller et bryggeri fra Danmark, og Brewdog fra Skottland. Vet ikke mere enn at dette må være produktet fra et eller annet samarbeid, mellom disse. Det ble noen øl, så ble det noe t-skjortekjøp, nattmat, og hjem på motellet.
Dagen etter var det å kjøre tilbake samme veien vi kom. Det er bare en vei til og fra Key West. Så enkelt er det. Vi stoppet innom en fiskerestaurant på veien tilbake. De hadde 3 fiskeslag, og resten kjøtt og grillmat. hehe. Ble noen reker og fisk på meg. Husker ikke akkurat hva jeg spiste, men det var veldig godt. Lars eter jo bare ting som er flatt og rundt, og har sagt møøøø. Så det ble noe kjøtt på han :)
Vi kom oss tilbake til fastlandet, før vi fant oss et motell. Vi stoppet litt over klokken 18 denne gangen. Dette for å rekke å vaske klær. Er ikke mye plass på en sykkel, så altfor mange skift har vi ikke med. Så dette var nå nesten en nødsituasjon...
Neste blogg blir veien videre mot Cape Coral. Hvor sykkler, mobiler, pc-er og det meste begynte å svikte. Mer i neste blogg...
Vi startet med å si farvel til Miami Beach. Vi tok en frokost på Dennys, hvor de har is med bacon på. Lagt ut eget bilde av det. Så la vi oss igjen ut på Highway 1 sør. Denne veien kjørte vi også da vi dro til Everglades-parken. Så vi kjente til at denne strekningen ikke er mye interessang de første 2 timene.
Så etter utallige kjedelige lyskryss, nærmet vi oss Key øyene. Dette er en herlig opplevelse som sagt. Det veklser mellom trær langs veiene til helt åpen natur. Hvore man faktisk kjører midt ute i havet. Dette er ubeskrivelig kult. Bruene mellom de mange øyene er milevis lange. Og man ser da utover det grønne vannet, som går i ett med himmelen. Et par av strekkene så det ut som veien også gikk i ett med horisonten. Siste delen før vi kom til key west, kjørte vi også i solnedgang. Og alt dette på en motorsykkel, gjør det jo bare enda bedre. Litt vanskelig å si mere, må bare oppleves.
Key West er en by med mye turisme, så det var så vidt vi fant oss motell/hotell der. Vi fant et litt utenfor sentrum, til en ganske dyr penge. Men det er dyrt å bo i Key West. Det var blitt mørkt så vi var veldig klare for å sette sykklene fra oss.
Vi stakk ut for å se på byen, og finne en pub. Byen er fullt av skikkelig gamle trehus i Amerikansk stil. Veldig pen by. Mange av hotellene, barene og restaurantene er i disse gamle husene. Så du får se og føle på de på innsiden også. Vi fant puben The Poarch. De hadde masse forskjellig øl. Her drakk jeg faktisk en Mikkeller fra Brewdog. For de som vet litt om øl, så er Mikkeller et bryggeri fra Danmark, og Brewdog fra Skottland. Vet ikke mere enn at dette må være produktet fra et eller annet samarbeid, mellom disse. Det ble noen øl, så ble det noe t-skjortekjøp, nattmat, og hjem på motellet.
Dagen etter var det å kjøre tilbake samme veien vi kom. Det er bare en vei til og fra Key West. Så enkelt er det. Vi stoppet innom en fiskerestaurant på veien tilbake. De hadde 3 fiskeslag, og resten kjøtt og grillmat. hehe. Ble noen reker og fisk på meg. Husker ikke akkurat hva jeg spiste, men det var veldig godt. Lars eter jo bare ting som er flatt og rundt, og har sagt møøøø. Så det ble noe kjøtt på han :)
Vi kom oss tilbake til fastlandet, før vi fant oss et motell. Vi stoppet litt over klokken 18 denne gangen. Dette for å rekke å vaske klær. Er ikke mye plass på en sykkel, så altfor mange skift har vi ikke med. Så dette var nå nesten en nødsituasjon...
Neste blogg blir veien videre mot Cape Coral. Hvor sykkler, mobiler, pc-er og det meste begynte å svikte. Mer i neste blogg...
onsdag 20. april 2011
tirsdag 19. april 2011
Highway 27, South Bay
Startet dagen med en liten gjennomgang av hvor vi skulle ta turen. Tanken var å kjøre nordover, innom Fort Lauderdale. Google forklarte at nordover er det highway 27 som gjelder. Så Fort Lauderdale ble det ikke noe av...
Turen gikk da nordover på I-95 til vi skeina vestover på I-595, og traff da til slutt Higway 27. På veien stoppet vi for å spise frokost. Vi var egentlig klare for en Subway, eller lignende. Vi fant et kjøpesenter-område. Men ingen Subway, så vi prøvde KFC. Trond fant en frisør og fikk klipt av seg håret. MERE luft under hjelmen, hahaha..
Området rundt Highway 27 var flatere en flatt. Store sletter så langt øyet kunne se, og som vanlig milevis med rette strekker. Dette høres kanskje kjedelig ut, men det er det ikke i det hele tatt. Det er så sykt annerledes enn landskapet hjemme, og er derfor veldig kult å få med seg. Det var noe industri langs veien, så ut til å være et gedigent kraftverk midt ute på en av slettene. Vet ikke om det var Atom eller kull, men tipper på det første.
Det ble noen stopp for å drikke vann, og ta bilder. I dag var det da enda varmere enn gårdsdagens tur til Everglades. Ved en av stoppene midt ute i ingenmannsland, var det en som lirte av seg at nå erre snart slutt med bensin. Kjørekomputeren sa 44 miles igjen. Og da var vi rett og slett forbi point of return. Så det var bare en vei vi kunne dra for å jakte bensin.
Heldigvis var ikke South Bay langt unna, og etter noen få miles på reservetanken, var bensinen på plass igjen. Ellers så var South Bay en typisk amerikansk Small Town...
Vi dro videre til neste by som var Clewiston. Samme type by dette også. Da var det på tide å snu, da klokken var rundt 15. Og her blir det brått mørt ca. klokken 20. Vi dro tilbake til South Bay, og tok 411 tilbake. Etter noe tull med å finne riktig avkjøring for å komme seg tilbake til Miami Beach, rakk vi tilbake så vidt før mørket kom.
På kvelden gikk vi en liten tur ut på et mikrobryggeri jeg fant. Abbey Microbrewery Company. De hadde en meget bra Pale Ale, og en helvettes vond Stout. Plassen var veldig liten, og altfor høy musikk på dårlige høyttalere. Artig besøk, men drar nok ikke tilbake igjen. Så ble det et par Mojito og mat på South Beach.
Dette ble nok en bra dag i florida.
Turen gikk da nordover på I-95 til vi skeina vestover på I-595, og traff da til slutt Higway 27. På veien stoppet vi for å spise frokost. Vi var egentlig klare for en Subway, eller lignende. Vi fant et kjøpesenter-område. Men ingen Subway, så vi prøvde KFC. Trond fant en frisør og fikk klipt av seg håret. MERE luft under hjelmen, hahaha..
Området rundt Highway 27 var flatere en flatt. Store sletter så langt øyet kunne se, og som vanlig milevis med rette strekker. Dette høres kanskje kjedelig ut, men det er det ikke i det hele tatt. Det er så sykt annerledes enn landskapet hjemme, og er derfor veldig kult å få med seg. Det var noe industri langs veien, så ut til å være et gedigent kraftverk midt ute på en av slettene. Vet ikke om det var Atom eller kull, men tipper på det første.
Det ble noen stopp for å drikke vann, og ta bilder. I dag var det da enda varmere enn gårdsdagens tur til Everglades. Ved en av stoppene midt ute i ingenmannsland, var det en som lirte av seg at nå erre snart slutt med bensin. Kjørekomputeren sa 44 miles igjen. Og da var vi rett og slett forbi point of return. Så det var bare en vei vi kunne dra for å jakte bensin.
Heldigvis var ikke South Bay langt unna, og etter noen få miles på reservetanken, var bensinen på plass igjen. Ellers så var South Bay en typisk amerikansk Small Town...
Vi dro videre til neste by som var Clewiston. Samme type by dette også. Da var det på tide å snu, da klokken var rundt 15. Og her blir det brått mørt ca. klokken 20. Vi dro tilbake til South Bay, og tok 411 tilbake. Etter noe tull med å finne riktig avkjøring for å komme seg tilbake til Miami Beach, rakk vi tilbake så vidt før mørket kom.
På kvelden gikk vi en liten tur ut på et mikrobryggeri jeg fant. Abbey Microbrewery Company. De hadde en meget bra Pale Ale, og en helvettes vond Stout. Plassen var veldig liten, og altfor høy musikk på dårlige høyttalere. Artig besøk, men drar nok ikke tilbake igjen. Så ble det et par Mojito og mat på South Beach.
Dette ble nok en bra dag i florida.
Everglades!
Everglades området er jo temmelig svært, å det er vel en to tre veier man kan farte gjennom, vi sikta oss inn på Flamingo helt på sydspissen.
La ut grytidelig, klokka var vel 11 ellerno.. Vi har jo en slik greie på at vi kjører 10, det funker greit. Men nå ver det noen som mente at noen hadde sagt :) uansett.. Gps er jo som kjent for kjerringer, det går i sånn passe bra papirkart med lite detaljer. Man kjører på innstinkt, funker tidvis veldig bra. Så etter vi kom oss ut av Miami så var det US1 som skulle følges helt til vi så noe det sto "homestead" på, for da skule vi være i nærheten, å da var det jo sikkert et skilt.
Det ble en lang tur nerrover med en del småstopp for kjøp av vann og solkrem med stadig høyere faktor. En del av oss som er blitt solbrent i nakken og på armene, det er sjukt varmt å sola steiker noe helt grusomt midt på dagen. Jeg jakta fælt på en frisør nedover sånn at jeg kunne får tatt håret på hodet, men no such luck. (det ordnet seg dagen etterpå da, se neste blogg)
US1 i flerfoldige kilometer sør, samtidig som vi så noen mørke skyer som kom nærmere. Fikk 5-6 varsels drypp før det satte igang uttav en annen verden. Så da var det bare å kaste seg inn på en bensinstasjon på første avkjørsel. Flaks det, for den avkjørslen var faktisk til everglades :)
Turen gjennom everglades var flott, svære åpne sletter og masse flott natur. Vi så ingen elediller eller krokofanter :( , menn det skulle vistnok kry av dem nerri sumpen der. Flamingo var mer en marina enn en by, idyllisk plass der folk kom å satte ut båtene sine å dro for å fiske. Ble is og lunsj før vi tok turen tilbake. Remi og Tom fikk sett et rådyr (mener det var no rådyr aktig iallefal) på veien ut av parken, ellers gikk det i masse fugler.
Vi hadde beregnet litt for lite tid, us1 er full av lyskryss så det tar en del tid å komme seg til miami. Så når vi kom tilbake tilbake så var det sent på kvelden. Det var kul opplevelse å kjøre i-95 forbi byen som var opplyst av all slags mulige farger å greier, skikkelig kodak moment.
La ut grytidelig, klokka var vel 11 ellerno.. Vi har jo en slik greie på at vi kjører 10, det funker greit. Men nå ver det noen som mente at noen hadde sagt :) uansett.. Gps er jo som kjent for kjerringer, det går i sånn passe bra papirkart med lite detaljer. Man kjører på innstinkt, funker tidvis veldig bra. Så etter vi kom oss ut av Miami så var det US1 som skulle følges helt til vi så noe det sto "homestead" på, for da skule vi være i nærheten, å da var det jo sikkert et skilt.
Det ble en lang tur nerrover med en del småstopp for kjøp av vann og solkrem med stadig høyere faktor. En del av oss som er blitt solbrent i nakken og på armene, det er sjukt varmt å sola steiker noe helt grusomt midt på dagen. Jeg jakta fælt på en frisør nedover sånn at jeg kunne får tatt håret på hodet, men no such luck. (det ordnet seg dagen etterpå da, se neste blogg)
US1 i flerfoldige kilometer sør, samtidig som vi så noen mørke skyer som kom nærmere. Fikk 5-6 varsels drypp før det satte igang uttav en annen verden. Så da var det bare å kaste seg inn på en bensinstasjon på første avkjørsel. Flaks det, for den avkjørslen var faktisk til everglades :)
Turen gjennom everglades var flott, svære åpne sletter og masse flott natur. Vi så ingen elediller eller krokofanter :( , menn det skulle vistnok kry av dem nerri sumpen der. Flamingo var mer en marina enn en by, idyllisk plass der folk kom å satte ut båtene sine å dro for å fiske. Ble is og lunsj før vi tok turen tilbake. Remi og Tom fikk sett et rådyr (mener det var no rådyr aktig iallefal) på veien ut av parken, ellers gikk det i masse fugler.
Vi hadde beregnet litt for lite tid, us1 er full av lyskryss så det tar en del tid å komme seg til miami. Så når vi kom tilbake tilbake så var det sent på kvelden. Det var kul opplevelse å kjøre i-95 forbi byen som var opplyst av all slags mulige farger å greier, skikkelig kodak moment.
mandag 18. april 2011
søndag 17. april 2011
På plass i Miami
Da var vi endelig fremme i Miami etter 22 timer på reisefot. Turen over er ikke mye å skrive om, crappy flymat å masse kø. Vi landet i miami fredag kveld å tok en taxi inn til Beach Plce Hotell, eller motell (gidder ikke reise meg for å sjekke).
Det ble et par pils og mojitos i varmen for å feire annkomsten, men vi holdt ikke ut lenge. Det var sinnsykt godt å få lagt seg den kvelden, draøye 8 timer på øyet hjalp bra.
Lørdag var det tilbake til flyplassen for å hente sykkler, 4 stk HD Roadkings. Fikk brukt litt flere dollar på forsikring å greirer også, penga bare forsvinner ut men det er jo i turens ånd :)
Vi brukte hel dagen til å bli kjent med sykklene å kjøpe litt utstyr. Tok turen opp til Petersons harley som er en temmelig stor forhandleri miami, ble noen hansker å tskjorter..tom fikk ordna seg jakke å grier, så nå har han ikke noe valg lenge - må få kjøpt seg en harley sykkel også.
Det var noen regnskurer, men dem varte bare i 10-15 minutt, så var det tørt igjen på noen minutter når sola kom. Asfalten ble veldig sleip da, så nå vet vi det :)
The navigator strider videre.. Det er som å gjete veps, men vi fant stort sett frem til slutt. Noen ble plutselig borte å sms'r ble sendt. Oer broa til south beach så jeg remi forsvinne ut til høyre på gal exit. Å da på vei tilbake for å finne remi så forsvant tom fra bakspeilet også. Men det er sånn det er, storbykjøring uten gps og plan har sin sjarm. (har kjøpt et kart da, det er innafor), jeg har slik en utmerket stedsans :) :)
Fra south beach fulgte vi veien tilbake til hotellet som ligger en mil nordover. Det er utrolig digg å kjøre sykkel her, solbriller og tskjorte - å hjelm selvfølgelig :)... Det er et par som har prøvd å kjøre med jakke, men det er helt sjukt varmt så vi får se hvem som holder ut lengst med den på.
Det ble en kjapp dusj, å så tilbake til south beach for middag og pils. Dem hadde halvliters glass med mojito!, den første var såpass god at jeg og remi bestemte oss for å verifisere at det ikke var med slump,. Å det varre ikke, den andre to var like bra. :) ble en tur ned på stranda å litt pils bortover gata..varmt ..veldig varmt hele tiden.
Trenings sak å blogge fra ipod :) kommer noen bilder fra dagen her ettervert.
Det ble et par pils og mojitos i varmen for å feire annkomsten, men vi holdt ikke ut lenge. Det var sinnsykt godt å få lagt seg den kvelden, draøye 8 timer på øyet hjalp bra.
Lørdag var det tilbake til flyplassen for å hente sykkler, 4 stk HD Roadkings. Fikk brukt litt flere dollar på forsikring å greirer også, penga bare forsvinner ut men det er jo i turens ånd :)
Vi brukte hel dagen til å bli kjent med sykklene å kjøpe litt utstyr. Tok turen opp til Petersons harley som er en temmelig stor forhandleri miami, ble noen hansker å tskjorter..tom fikk ordna seg jakke å grier, så nå har han ikke noe valg lenge - må få kjøpt seg en harley sykkel også.
Det var noen regnskurer, men dem varte bare i 10-15 minutt, så var det tørt igjen på noen minutter når sola kom. Asfalten ble veldig sleip da, så nå vet vi det :)
The navigator strider videre.. Det er som å gjete veps, men vi fant stort sett frem til slutt. Noen ble plutselig borte å sms'r ble sendt. Oer broa til south beach så jeg remi forsvinne ut til høyre på gal exit. Å da på vei tilbake for å finne remi så forsvant tom fra bakspeilet også. Men det er sånn det er, storbykjøring uten gps og plan har sin sjarm. (har kjøpt et kart da, det er innafor), jeg har slik en utmerket stedsans :) :)
Fra south beach fulgte vi veien tilbake til hotellet som ligger en mil nordover. Det er utrolig digg å kjøre sykkel her, solbriller og tskjorte - å hjelm selvfølgelig :)... Det er et par som har prøvd å kjøre med jakke, men det er helt sjukt varmt så vi får se hvem som holder ut lengst med den på.
Det ble en kjapp dusj, å så tilbake til south beach for middag og pils. Dem hadde halvliters glass med mojito!, den første var såpass god at jeg og remi bestemte oss for å verifisere at det ikke var med slump,. Å det varre ikke, den andre to var like bra. :) ble en tur ned på stranda å litt pils bortover gata..varmt ..veldig varmt hele tiden.
Trenings sak å blogge fra ipod :) kommer noen bilder fra dagen her ettervert.
lørdag 16. april 2011
fredag 15. april 2011
Philadelphia !
lørdag 9. april 2011
ut på tur!
Da er bloggen oppdatert for "Operasjon Pengesluk 2011". Avreise på fredag morgen - stay tuned for det obligatoriske øl bildet fra gardermoen !
Abonner på:
Innlegg (Atom)